Artikkel fra Namdalsavisa høsten 1991


Namsosmannen Borger Holmsen er en av de innen nordtrøndersk fuglehundsport som kan vise til de beste resultater de siste årene. Borger bruker selv å si at han er født i ei hundeseng, og i perioder er livet med hundene mer enn en livsstil for han. Han er i år inne i sin 20-sesong som aktiv deltaker på jaktprøver, senest forrige helg sanket han 1. premie på prøve i Snåsa.

Hans pointere og spesielt NJ Ch Ylajalis Jali har hevdet seg meget bra. Jali har blant annet to år på rad gått til topps i VK-finalen på NPK’s hovedprøve på Kongsvold.

Vi har tatt en prat med Borger for å få han til å gi “ferske” hundeeiere noen gode råd på vegen når de starter opp med fuglehunder og fuglehundsporten. – Alle har vi våre egne veger som fører til Rom, for hver enkelt gjelder det ganske enkelt (eller vanskelig) å finne sin egen middelveg, sier Holmsen.

 

Det er klart at hver og en har sine egne metoder og det varierer litt om det er den første hunden du skal oppdra eller om du har prøvd før. Personlig var jeg svært heldig med den første prøvehunden jeg startet med. Det var et utrolig godt emne og jeg tror faktisk jeg lærte like mye av den som den av meg.

Det er viktig å huske på at man må være raus med å gi ros og mer forsiktig med å gi straff. Grunndressuren må sitte hos fuglehundene, som hos andre hunder og hos unger Egentlig ligner det hele veldig mye på barneoppdragelse, bare det at du må være enda mer konsekvent enn når du holder på med barna når det gjelder hundene. Noen sverger til “prøve og feilemetoden” i sin oppdraglese, men den har jeg liten tro på. Man må huske på at hundene er vanedyr og får de feile for mye så danner det seg raskt uvaner som blir meget vanskelig å plukke bort senere.Skynd deg sakte, sakte

Det er viktig at man tar seg god tid i starten med pregingen av hunden. Jeg benytter bevisst ikke ordet dressur fordi jeg synes det høres så tvangsaktig ut. Jeg bruker å si til folk at “ikke gjør som jeg gjør, gjør som jeg sier” Og når det gjelder valpene så er det bedre at man tar det litt for mye med ro enn at man skynder seg. Det vil man garantert ha igjen for på lang sikt. Man må la hundene modnes før man går til neste skritt i læringen. Her og som alltid ellers er det viktig at man ikke holder på lenger enn at hundene har lyst og overskudd til å drive på. Man må også tenke på det sjelden eller aldri å gjøre det samme med flere hunder. Individene og gemyttet er forskjellig fra hund til hund. Man må prøve å forstå/ane hva som ligger i den enkelte hund – når man greier det kan man nå langt. Og framfor alt må du passe ditt eget gemytt. Hundene er ofte meget vare på nettopp det. Det går ikke an å la sitt eget sinne gå utover hundene. Eiers raseriutbrudd kan bryte ned mye av det man har klart å byge opp hos en hund. Man klarer sjelden eller aldri å lure en hun, den ser av kroppsspråket vårt om vi er glade eller sinte og det er sjelden noen god kombinasjon å drive med læring av hunder mens man selv er sint eller irritert.Korte turer.

Når tar du med hunden på fjellet og starter selve jakttreningen? Det avhenger mye av det enkelte individ. Det som er viktig er at man i stedet for å gå få lange turer, går mange korte turer med unghundene. Aller helst bør man være alene med unghunden i fjellet. Også her er det viktig at det er mye lyst og overskudd med i bildet. Unghundene skal ikke være utslitte når de kommer ned fra sine første turer. Det viktigste da er å skape kontakt og å få hunden til å forstå at dere to er sammen – et team som er ute i terrenget. Og som sagt må hundens “barnelærdom”, som adlyde sitt-ordre m.m. sitte før man begynner for alvor på fjellet. Når man har kommet så langt som til stand og fuglesituasjoner så er det delte meninger om man skal la hundene løpe etter rypene når de går opp. Noen bruker lang line på dem, andre kommanderer dem til å sitte /ligge fra første stund, mens atter andre lar dem løpe etter for “fulle muger” i lang. Tid. Her er jeg av den oppfatning av at man ikke må la hundene løpe etter for lenge. Dette på grunn av vane/uvanedanningen. Jeg lar dem selv løpe litt etter til å begynne med, men når hundene begynner å bli bevisste på hva de driver med da kommer sitt-ordren ganske raskt. Til å begynne med er hunden naturlig nok fortsatt “heit” og vil løpe etter. Kanskje løpe den, til å begynne med, fortsatt 50 meter etter, men du klarer da ganske raskt å redusere denne avstanden ned til null og komplett ro når fuglen går opp, his grunndressuren sitter som den skal. Her gjelder det fortsatt å være konsekvent men ikke hard. Under treningen i fjellet er det fortsatt du som eier/fører som er flokkleder men husk at hunder er oss overlegen når det gjelder søk og reviering. Derfor er jeg ingen tilhenger av å dirigere/kommandere hunden for mye i fjellet., sier Holmsen.Prøve kontra jakt.

Enkelte hevder at dere som driver med fuglehundprøvene bruker en hund til jakt og en til prøver?

Det stemmer nok ikke. En god prøvehund legger en alen til sin vekst med å benyttes til fornuftig jakt. Her er det imidlertid viktig å poengtere at man da opptrer på samme måte som om man skulle være på jaktprøve. Samarbeide hund/fører utvikles videre med jakting og hvis det hele fungerer som det skal får du da føle at hunden er din forlengede arm ute i terrenget. Da begynner det å bli virkelig artig å være jeger/hundefører.

Når det gjelder jakting med unghund så må man være litt forsiktig. Jeg synes ikke noe om de som kommer og skryter av at de har skutt så og så mange fugler for sin seks, syv, åtte måneder gamle valp. Man må huske på at alt skal gå riktig for seg og at hunden fortsatt er ung. For unghunden pleier jeg å si at jakta er trening med fin anledning til å felle en og annen fugl. Jeg vet med meg selv at det kan være vanskelig å holde igjen på avtrekkeren når man går på jakt med en unghund og fortsatt er en ung/uerfaren jeger selv. I de første årene årene som jeger teller antall ryper og “matauken” en del. Med årene får man imidlertid erfaring og da er det hundens arbeid og fuglesituasjonene som teller mest, sier Holmsen som til tross for at han har hatt bare pointere de siste 20 årene hevder at han ikke er noen raserfantast. Før den tid hadde vi engelsk setter, de var mer familiehunder, sier han som nå har fire pointere i sitt flotte hundehus ved sitt hjem like utenfor Namsos. Med det samme jeg er i gang med å snakke om hunder vil jeg gjerne komme med et lite hjertesukk. Det er at folk, som skal rive med fuglehundsport og stille hundene å prøver, ikke glemmer sekunderingen (at hunden stopper og tar stand når den ser en annen hund gjør det). Man må få hundene til å respektere makkers stand. I det siste mener jeg å ha sett en “utglidning” på dette området. Alle hundene har sekunderingen i kroppen fra fødselen av og denne må vedlikeholdes. Det vil si at du ikke må la den “stjele” standen til en annen hund. Hvis den prøver på det må du koble den og sette den fast der den fikk øye på den andre hunden i stand. Om du selv går med to hunder må du ikke koble den ene og dra den med opp til den andre i stand: da er det bedre at binder den fast der den sekunderer før du går fram til den hunden som først tok stand og reiser fuglen med den. At dette vedlikeholdes er viktig for sporten, samt at du som jeger vil ha stor glede av det i praktisk jakt også, sier Borger Holmsen som ønsker alle en riktig fin høst og viner i skog og fjell.

Det som jeg mener kanskje er viktigst av alt er at vi som hundeeiere – hundens sjef, finner ut av hundens gemytt. Vi må også utnytte valpetiden godt og starte pregingen av valpen tidlig. Hele vegen igjennom må vi være konsekvent, sette klare grenser – dog uten å være for hard. Hunden(e) må vite hvem som er sjefen i flokken. Hunden er et flokkdyr og den oppfører seg deretter – derfor må den hele tiden ha en konsekvent leder og denne lederen er DU, sier Holmsen.Man lærer mye av sin første hund Vær konsekvent.

Denne artikkelen ble i sin tid skrevet av Roy Allan Skaret...

Legg inn en kommentar

Siste kommentarer