Seminaret ble avholdt på Olavsgaard Hotell på Skjetten. Mette Ulvestad (leder av avlsrådenes samarbeidsutvalg) åpnet seminaret og ønsket alle velkommen. Hun påpekte innledningsvis de ulike egenskaper for den enkelte rase, og de ulike utfordringer det ligger i avlsarbeidet. Første foredragsholder ut var Astrid Karlsen. Hun er avlsforsker i Geno, og holdt foredrag omkring avlsverdier og avlsmessig fremgang. Vi ble godt kjent med ord som genotype, fenotype, seleksjonsdifferanse og seleksjonsintensitet
Genotype er de genene individet bærer, og som påvirker en egenskap, fenotype er effekten av gener og miljø. Seleksjonsteoriene går ut på utvelgelse av kvalitet ut i fra et kvantitativt utvalg og forholdet til gjennomsnittet for rasen.
Karlsen orienterte om at avlsmålet definerer hvilke individ vi velger ut mot hvilke egenskaper vi ønsker å vektlegge for rasen. Herunder gode registreringer og datagrunnalg for å drive avlsarbeid. En samlet avlsverdi er en indeks for alle egenskapene i avlsmålet.
En hund har mellom 30 000 til 100 000 gener, det sier seg selv at her er det mye som er avhengig av gunstige koblinger.
Hun fremholdt at det er viktig at en best mulig korrigerer for støy i avlsindekser, slik som f.eks miljøeffekten (eiers påvirkning) og andre ytre påvirkninger.
Videre ble det fremholdt å ta hensyn til slektskap, d.v.s ikke la et avlsdyr få for mange avkom og ikke la for mange avkom etter en far bli avlsdyr.
Et seriøst avlsarbeid forutsetter også å IKKE bruke det beste avlsdyret hvis dette er den beste løsningen innavlsmessig, hevdet Karlsen. Vi må altså finne en balanse her.
Odd Harald Sørbøen (NBK), Anders Haugen (NESK) og Tom E. Øygard presenterte arbeid med indekser og statistikk. Sørbøen viste oss hvordan NBK har tatt i bruk en indeks som presenterer Jaktlyst (intensitet) og viltfinnerevne (konsentrasjon) innbakt med HD eller HQ grad. Middelet for rasen har utgangspunkt i en indeks på 100. Alle over dette representere altså i stigende grad en høyere avlsverdi.
Anders Haugen presenterte mange statistikker som NESK har tilgjengelig bl.a innavlsgraden på rasen, men også andre interessante tall. Imidlertid er man avhengig av korrekte tall for å få et verktøy som er hensiktsmessig. Han konkretiserte dette med et eksempel som går igjen på prøver. Han og flere opplever i fuglesituasjoner at om hunden er litt treg får den allikevel ”villig” på kritikken. Ett steg i retning fugl er ofte nok for en 1.AK. Dette kan gi oss flere gode reisere på papiret enn virkeligheten tilsier. Et eksempel på viktigheten av kvaliteten på registreringene vi ønsker å bruke i dataene.
Haugen hadde flere viktige og interessante innspill.
Tom E. Øygard hadde virkelig lagt ”hodet i bløt”, og la frem en mengde data for de forskjellige rasene. Men, han fremholdt at vi ikke måtte glemme at ting ikke alltid er slik de ser ut.
Øygard hadde imidlertid et ønske om at alle rasene skulle enes om en felles måte å regne viltfinner-indeks på.
Statistikkene han fremla var om de fleste element innenfor prøvevirksomheten, vi kan konstatere at pointeren er på pallen i alt og ofte plassert helt i toppen. I et element var vi utenfor pallen, og det var i ”stjeling av stand”. Men, alt må ses i perspektiv da det dreier seg om 0,001% mer standstjeling enn f.eks ES.
Siste foredragsholder var Jørgen Ødegård fra Universitetet for miljø og biovitenskap.
Han snakket om styrker og svakheter i datamaterialet der man ønsker å få utarbeidet indekser for utvelgelse av avlsdyr.
Arv og miljø ble belyst, og miljøpåvirkningen har 70% å si for resultatene, arvemessig kan vi da si at en hund trenger ikke være så god som den ser ut til og det motsatte.
Eiers effekt på hunden ble betegnet som eiers avlsverdi og ikke hundens.
Det ble også hevdet at en god oppdretter kan ha dårligere avlsmessige hunder enn en ”dårlig” oppdretter.
Det er viktig å få all informasjon inn i en indeks som skal fortelle om en egenskap, og ta høyde for ”støy”, dette gir oss best mulig grunnlag for å lese, oppfatte, og forstå en indeks korrekt.
Vi hadde stort utbytte av dette seminaret og tar med oss den faglige informasjon og de erfaringsmessige innspill vi fikk. Kort sagt et meget vellykket seminar.
I og med at vi var i NPK’s største distrikt, hadde vi ventet å se flere entusiastiske pointerfolk. Dette var interessant stoff for de aller fleste.
Avlsrådet var representert ved Snorre Nicolaysen og Leif Jan Sørli
