Johan B. Steen døde 9.april, vel 80 år gammel, etter en tids sykdom. Han er kjent av de fleste innen fuglehundverdenen som dommer for eksteriør og jaktprøver, deltaker på jaktprøver og rypeprofessor. Hans merittliste med fuglehunder er lang. Det kan nevnes at han bl.a vant sølvstatuetten til NFK 3 ganger, Norsk Derby 2 ganger i tillegg til NM-tittel på høyfjell.
Johan er kanskje likevel mest kjent for at han krysset ES Vestfjellets Topper med GS Stugudalens Troya og fikk disse hundene registret i et eget NKK-register med kennelnavn Jotun. Dette ble gjort ut fra godt kjennskap til de egenskaper som lå i linjene på begge sider og et ønske om å få frem nye gode hunder med slike evner. Resultatet av krysningen ble hans 2 derbyseiere og NM-seier. Det må også nevnes at andre også har gjort det bra med disse hundene. De som har gjort det best er kanskje Jon Olav Ekrann som vant Derby i -82 med Jotuns Topsy og Webjørn Svendsen som ble norgesmester høyfjell i -77 med Jotuns Toya.
Han hadde en fantastisk evne til å undres over årsakssammenhenger og også vedtatte «sannheter», for så å komme med nye løsninger basert på dyptgående kunnskap om emnet. Denne analytiske evnen kan ha hatt betydningen ikke bare for hans fuglehundsinteresse, men også for hans yrkeskarriere. Han skal tidlig ha blitt fasinert over duer og deres evne til å finne hjem til dueslaget og studerte biologi som endte opp med graden dr. philos. i 1965. Kunnskap innen dyrs fysiologi gjorde at han fikk professorstilling ved Universitetet i Tromsø hvor han fra 1971 – 1978 ledet rypeforskningen der. Interessen for ryper, deres fysiologi og levesett, kunne han fortsatt dyrke etter at flyttet han til Oslo hvor han fortsatte innen fysiologi ved universitetet der. Sammen med Hans Christian Pedersen og Reidar Andersen startet han forskningsprosjektet «Lirypas sosiobiologi» hvor de studerte ulike sider ved lirypas fysiologi og levesett. Johan var særdeles kunnskapsrik og en meget god pedagog. Han hadde en mesterlig evne til å fremstille et faglig tungt emne på en enkel og lettfattelig måte uten å miste faglig dybde. Her var han kanskje arvelig belastet fra sin far Sverre Steen, prof. i historie ved Universitetet i Oslo. Sverre Steen har blitt berømmet av andre for sin evne til å trekke de store linjene samt finne de karakteristiske detaljene for ulike historiske hendelser. Han var også berømmet for å fremstille sin forskning på en slik måte at folk flest skulle forstå hva han mente. Johan var en meget ettertraktet foredragsholder rundt om i landets fuglehundklubber hvor han foredro ulike tema fra rypeforskning, avl og dressur av fuglehunder eller utvikling av jaktprøvesporten.
Han var også opptatt av norsk språk, kanskje påvirket av sin mor, Ellisiv Steen, en pioner innen kvinnelitteraturforskning. Johan ga ut mange bøker om ulike tema fra rypebiologi, fuglehunder, jakt avl og historie. Bøkene var alltid velskrevne, og han videreformidlet også denne språkforståelsen til sine mange studenter.
Han var en utpreget sosial person med omsorg for sine venner. Disse har nytt godt av Johan interesse for matlaging, enten med egne utviklete matoppskrifter eller andres samlet ved ulike anledninger.
Ryddig, nytenkende og løsningsorientert var personlige egenskaper som brakte han inn i NPK som formann i 2 perioder fra 1993-97. Hans interesse for pointer startet med Jarl etter Trollhaugens Kim og skjøt for alvor fart etter at han så The Mississippi Belle i snøfokk på en fjellovergang. Da Einar Sissener senere parret Belle med Viroas Hannibal, kjøpte Johan valpen Sir Satan. Sir satte sitt preg på både resultatlister og i avl med gode avkom i flere ledd som bl.a. Sir Olav (Go On (Dart)) – Myrteigens Berte) som Johan kjøpte fra Olav Schjetne.
I sin formannstid fikk Johan styrket økonomien og satt fokus på de gode prestasjoner pointere rundt om i landet oppnådde. Slagordet var «Pointeren på pallen» med bakgrunn i hans ide om at nothing succeeds like success. Man kunne dermed se at pointerne hevdet seg svært godt rundt om i det ganske land selv med forholdsvis lave registreringstall. Pointerens historiske bakgrunn ble gjort lett tilgjengelig med oversettelse og trykking av «Pointeren og dens forfedre» av William Arkwright.
Johan ble tildelt gullmerket for sin innsats for rasen og klubben. Det er mange som vil sende han en vennlig tanke ved kaffebålet under «koppsmiing» med Johan-kniv eller som av gammel vane blinker med billysene mot Gåvålisetra når de passerer nordover på veg over Dovre.
Vi lyser fred over hans minne.
Ketil Boye Hansen
