Tegn i tiden har gitt håp om fjell med mange og store rypekull til høsten.Da må en være godt forberedt. Denne helga var NPK avd Hed/Opp på duetreff hos Trond Olsen. Der ute skjer det merkelige ting. Det er for det første alltid godt vær. Nå tror jeg at årsaken er funnet.Trond er så opptatt av pointer,fuglehundsport og løsing av andres dressurproblem at han skaper et lokalt høytrykk i mjøsområdet. Det andre er at han faktisk finner utav hvordan den enkelte hund er og får den videre i dressurarbeidet.
Dette har ryktes, og folk med mange raser ble med på årets treff. 
Trond fant frem duene sine og fikk hunder til å våkne, ta stand og være rolig i oppflukt etterhvert. Da skjedde det noe med folk. Ryggen ble rettet opp og skrittene ble spenstige og raske. De morsomme replikkene satt løst, og smilet var der hele tiden. De hadde jo kjørt seg fast i dressuren, og nå var problemet borte. Hverdagslige saker som jobbrelatert utfordringer eller kommunikasjon med samboer fortonte seg som venstrehåndsoperasjoner.
Eva Bente mente at en var så glad at til og med bilen svevde da han dro. Jeg så det også, og har derfor sendt en søknad til samferdselsdepartementet om fritak for årsavgift for vedkommende. Etter trening på duer, var det duecup. Her stilte både de som hadde vært med tidligere år og andre med mindre erfaring på akkurat dette feltet. Konkurransen var enkel, først i fugl på kortest mulig tid.UK-hundene fikk gå en om gangen, mens AK-hundene konkurrerte på cupmanèr. Den raskeste vant slippet og konkurrerte på tid om å få gå finaleslipp. Dette ble forbeholdt de 2 raskeste hundene. I UK vant Vierkrullen’s Vilja med e/f Joakim Løkken, sølv fikk Vierkrullen’s Troja e/f Terje Mosæther. Bronseplassen tok Ohlsmyrens Spitit in the Sky e/f Inger Johanne Delphin. Finalen i AK ble et oppgjør mellom 2 kullsøsken etter at Eraak’s N Krutt med e/f Joakim Løkken hadde tatt bronsjemedaljen. Eidemlias Thea med e/f Marius Martinson vant finalen og henviste Eidemlias Troll med e/f Joakim Løkken til sølvplassen. Etter litt påfyll av grillmat og dertil egnet drikke, var de fleste klar for stemningsfylt maikveld. Trond fant frem gitaren, og selvsagt satt «Wonderful to night» som et skudd. Slowhand fornektet seg ikke. Pointersangen til Ronny Hartvigsen med flere, må det nok jobbes litt mer med. Stemningen var likevel upåklagelig og ble ikke dårligere av at den tredoble norgesmester Bror Vold stakk innom. Også han hadde flere selvopplevde historier fra virkeligheten. En slik dag hvor en fikk se mange gode hunder med søk som det luktet svidd av og intense stander fikk en til å ønske at disse viste frem hundene sine på prøver. Da skulle nok enkelte få seg en liten overraskelse. Andre hunder våknet og tok tingene så enkelt at en lurer på hvorfor flere ikke har pointer. Lykke til videre alle sammen
