Den ikke ukjente pointermannen Jan Hagalia har sendt avlsrådet en artikkel om Nils Obel. Avslrådet synes flere skal få lese denne og i samråd med Hagalia gjengies den her;
De fleste av dagens pointer entusiaster kjenner sannsynligvis lite til Obel, og hva han har betydd for Nordisk pointer avl.
Nisse som han ble kaldt var en svoren tilhenger av det sorte blod som ble importert i fra England gjennom den hel svarte Diamird til Finland på begynnelsen av 1900 tallet. Her hadde man brødrene Deckert med sine berømte Westfield hunder, samt R. Kreuger’s like berømte Fieldborne stjerner.
Obel hadde en eiendom på Ørland, hvor han drev med oppdrett av fugl og pointere. De senere år sammen med sin samboer Berit Funquist. Han var en ivrig jeger og jaktet en god del, også i høyfjellet sammen med Anders Wassberg.
Anders Wassberg og kennelen Black Lucky har vel de fleste hørt om. Han hadde et nært samarbeid med Nisse. Obel eksperimenterte endel med linje- eller innavl og han gikk ofte et skritt for nære, mens Anders derimot som regel hadde et ledd i mellom. Men Anders konfererte stadig med Obel når han skulle avle.
Personlig er jeg meget stolt av å ha kjent disse to berømtheter. En gang var vi sammen med Siggen Messel, Rolf Framnes og Roald Magnussen på Øland nede hos Obel. Her traff vi også Helge Halgren (kennel Alvarmarken). Det kunne bli noen fuktige aftener, men vi hadde mye morro.
Nordens mest vinnende pointermann Peter Jensen ( kennel Zita) hadde også finske hunder i sin stamme. Lille Peter som han ble kaldt vant Danmarksmesterskapet hele syv ganger. To ganger vant han Nordisk pointermatch på Kongsvold. Den ene gangen med en hund som aldri før hadde luktet en rype. I Danske Jakthunden kan man lese at hans premiesamling nok var en av de største av sitt slag i verden.
Jeg vil avslutte med at da en aldrende og dødssyk Nils Obel leste om Assynt Tom’s bravader i Danmark, tok han kontakt med skotske Stephen Frank, som hadde noe av sitt blod i Tom. Embercombe Kittiwake ble importert og den ble overlatt til Norge og Ole Ivar Frømyr, som gjorde en strålende jobb med den. Kittywake er den desidert beste hund jeg har jaktet over, så takk til Nisse for at vi fikk oppleve denne glimrende hannhunden. I all beskjedenhet kan jeg vel si at jeg har oppdrettet noen stjerner sjøl også basert på nevnte herrers ideer og tanker. Sjekk hva som ligger bak det beste i dag, og ikke bruk en gårdsgutt fra hver sin bygd, som alt for mange gjør.
Rjukan 20. november 2014. Jan Hagali
