Avlsrådets årsrapport 2008
Året har vært preget av en del nye saker, som for eksempel avlsindeksene, det historiske NM lag på lavland og ikke minst Kongsvollprøvens eksistens. Meningene har vært forskjellige ute i de store ”rom”. Ikke alt er av like konstruktiv karakter, men det må man regne med -pointeren skal engasjere!
Vintersesongen ga imidlertid oppløftende bruksresultater for vår rase, kronen på verket var selvfølgelig NMFHV 08 Pellarskogens Rossi (NJCh Garmanns Ross – NJCh Östbergets Konnie) og NM seieren på Andøya.
Flere hevdet seg imidlertid i de ordinære vinnerklassene, vi hadde 18 pointere som fikk med seg til sammen 24 x 1.VK fra vinterfjellet. Av disse var det 9 x 1.VK m/CK og 3 x 1.VK m/Cacit.
Vi bør kanskje spesielt nevne Grimasteggens Lucifer (NJUCh Westpoints Emil- Tyrvanutens Lady) som tok hjem 3×1.VK i vinter (hele 6×1.VK totalt under året) samt evigunge NJCh Kari-Mor (Phi – Sally) som i vinter høstet 2×1.VK, og begge ganger med Cacit.
Dette var en meget lovende begynnelse på et godt pointerår.
Vi starter rapporten med NM vinter.
NM vinter 14-16/3
I underkant av 40 pointere startet i kvalifiseringen, syv kom videre til semifinalen og på finaledagen sto Pellearskogens Rossi (s.o) til Ole og Mariann Ingebrigtsen samt Karacanis Piaf (NUCh Karacanis O. Bull – Karacanis Lo-La) til Mikkel og Helle Lyngar tilbake som våre håp.
Det skulle vise seg og holde!
Pellarskogens Rossi vant nødvendig terreng i forhold til sine konkurrenter, og kunne til slutt ”heve pokalen” som bevis på en meget velfortjent seier i NM vinter 2008.
Karacanis Piaf startet NM helga med å innkassere 1.VK i kvalifiseringen fredag, og Ole og Rossi toppet det hele med 1.VK i søndagens finale. Det var relativt få premieringer under NM vinter, og ikke de beste forhold.
Imponerende av Pellarskogens Rossi med eier, fører og oppdretter Ole Ingebrigtsen.
BILDE AV ROSSI
Tekst: Ole og Pellearskogens Rossi, vinnere av NM vinter 2008.
NM lag (høyfjell) 2/10
Sjelden har det vært et enklere uttak til NM lag høyfjell.
Disse ble:
Juvel-En A av Vor-Point (NJCh Setpoints A-Cop – Farha Diba av Vor-Point), Aslak Digernes –
NJCh Jutevatnets Radar (Wind Dancer Albin av Vor-Point – Setpoints Prima), Ole Frøland og NJCh Lytingfjellets Lille My (NJCh Huldreveiens Molle – Lytingfjellets Bitte-Lilla) til Bjørnar Eidem.
Disse hundene hadde forut for NM lag, sammenlagt 16 premieringer på Kongsvold (av disse var det fem finalepremieringer).
Hundene hadde altså vist meget gode viltfinneregenskaper på høstbiotopen i disse terrengene.
Når dagen opprant, og rasedysten skulle avgjøres, ble man møtt med 7-8 cm snø!
Noe som selvfølgelig kan skje ved å ha NM helga så sendt på høsten, men allikevel var dette et lite sjokk. Noen gordonsettere klabbet ned, og fikk ikke vist seg frem, dette var mye likt en parodi på en høstprøve.
Våre hunder som hadde vist fremdragende kvaliteter i de samtlige av årets foregående Kongsvollprøver, fikk ikke notert ett tellende fuglearbeid.
Det var det til slutt bare èn hund som klarte.
Til tross for værforholdene, så vant allikevel beste rase denne dagen.
Pointerlaget kom på en svært skuffende 5.plass.
På slike dager reflekterer man over de klare fordeler, som det må være, ved å arrangere NM høst på et tidligere tidspunkt.
Derfor var det positivt å se at FKF tok tak i dette, og at vi nå får et NM høyfjell på et tidligere tidspunkt.
Takk til Troll hundefòr for sponsing av varmedekken til NPK laget!
BILDE av NM lag høy
Tekst: Vanskelige forhold for NM lag på Hjerkinn
NM høyfjell 3-5/10
Hele 39 pointere hadde meldt seg til start, mot fjorårets 32 pointere!
Men man fikk en fryktelig ”avskalling” til semifinalen, hvor pointeren kun satt igjen med åtte hunder.
En av disse måtte sågar trekke seg, slik at antallet pointere som skulle kjempe om en finaleplass ble redusert til syv.
I kvalifiseringen fikk vi tre premierte, 1.VK Vakkerdalens Stærk (Pellarskogens Nico – NSUCh Frøya), Per L. Kanestrøm, 5.VK Vakkerdalens Black Fighter (NSJCh Red Taps Louis Figo – NJCh Int.UCh Vakkerdalens Platina Scott), Ole A. Strømsli og 5.VK Skoglykkas Lewis (Red Taps Zakko – Mikkelis Lissi), Rolf Inge Eidsvåg.
Til finalen fikk vi kun èn pointer, at dette da var selveste NJUCh Westpoints Emil (Westpoints Hr. Flick – Grousehills Charming Lady) ga håp, tross i oddsene.
Emil og eier Øystein Johnsen innfridde, og som eneste finalepointer oppnådde de en strålende 5.premie NM høyfjell.
NM lag (lavland) 9/10
Laget besto av Riddersporrens Flora (Sito de la Mazorra – Härjarös Morra), Svein Bråthen – Miss Isabel (Millers White Powder – Sweet Dotty), Erik Slommerud og Rushlight Asco (Ross – Black Luckys Hark) til Kjell Enberget.
Dette gikk rett til himmels!
I historiens første NM lag lavland gikk pointerlaget av med seieren!
Det ble en spennende ”match” der ingenting var avgjort før siste slipp.
Asco ble beste hund på det vinnende pointerlaget, og nr. 3 individuelt.
Dette ble betegnet som en meget vellykket konkurranse.
Vi retter en takk til hundeutstyr.no som sponset vinnerlaget med varmedekken!
BILDE av NM lag lavland
Tekst: Historisk- ble pointerlaget som første vinner av NM lavland lag.
NM lavland 10 -12/10
Vestfold FHK arrangerte i år NM hvor 33 pointere hadde meldt sin ankomst.
Til sammen 160 hunder skulle gjøre opp om mesterskapstittelen.
I semifinalen fikk Grimasteggens Lucifer (s.o) 1.VK, og hans far NJUCh Westpoints Emil (s.o) 3.VK.
Disse gikk til finalen sammen med Black Luckys Barracuda (Sea Crofts Chess – Black Luckys Knota) til Arild Skeivk, som hadde fått 5.VK i kvalifiseringen, men som tok seg til finale på søk fra semifinalen.
Ingen av pointerne hadde dessverre hellet med seg i finalen.
NM 26-28/9
I NM skog fikk vi kun en pointer premiert under prøvens tre dager.
P S Ozo (NJUCh Likkos Kepler – Sita) til Eivind C. Endresen fikk 2.AK i lørdagens semifinale. Men ingen pointere kom til finalen.
NPKs prøve på Hjerkinn (Kongsvoll) 26-29/9
Her ble Juvel-En A av Vor-Point (s.o) premiert alle tre dager, og ble beste pointer
med 2.VK finale.
Breidskarets Dis (NSJCh Loke – Huldreveiens Frigg) oppnådde 1.VK m/CK i semifinalen.
BILDE av Juvel-En
Tekst: Juvelen til Aslak Digernes ble beste pointer under NPKs prøve på Hjerkinn,
og beste pointer totalt i år.
UNGHUNDER
Arctic cup 18-19/4
I Arctic cup hadde vi syv pointere kvalifisert.
I finalen hadde vi to ikke helt ukjente pointerentusiaster, nemlig Ørntuas E Nemi (NSJCh Loke – Ørntuas C Rypa) til Rune Hoholm og Pointnics E I Point (NJCh Jutevatnets Radar – Pointnics Chanti) til Ole Ingebrigtsen.
De nådde ikke helt til topps finaledagen.
Sørnorsk unghundmesterskap 29-30/3
I Sørnorsk unghundmesterskap var pointeren dessverre nesten fraværende.
Norsk Derby 26-28/9
Det møtte 23 pointere til start, vi fikk syv gjennom til semifinalen.
To av disse ble premiert i kvalifiseringen, dette var Zita av Glitretind (Leirungens Ats Kompis – Vindfeldts Enya Aud) og Pointnics Point (NJCh Jutevatnets Radar – Pointnics Chanti). De fikk begge 2.pr.kval. ND.
Zita er eid og oppdrettet av Geir Liabø, men var for anledningen ført av Mr. Bjørn Plassgård.
Ole Ingebrigtsen er fører og eier av Point.
Fire av de syv pointerne i semifinalen tok seg til finale, noe som var meget bra. Det var ingen av de fire som ble premiert i semifinalen.
De finaleklare var nevnte Zita, samt Tverrmålets Suzi (Patjanens Baron de Lay – Fighter Amy av Vor-Point), Geir Rønnestad – Vas-Ravens Felix, Ivar Arne Lid og Vattvikens Arra (Black Luckys Copiad – Vattvikens Kittie), Samuel Larsen.
Igjen var det Zita av Glitretind som glitret, hun oppnådde en meget sterk 4.pr. Norsk Derby finale.
BILDE AV ZITA?
Tekst: Zita ble beste pointer under Norsk Derby, med sin 4.premie i finalen.
Unghund Grand Prix 3-5/10
I år som i fjor ble det pointerseier i Unghund Grand Prix!
Vas-Ravens Felix (Black Luckys Cantona – Aya) toppet dette meget prestisjefylte unghundløpet.
Seier i UGP og finaleplass i Norsk Derby, viser at unge Felix liker de store begivenheter.
Felix eies av Ivar Arne Lid, og oppdrettere er Simon Vasvik og Pål Livar Ravndal.
Bilde av Felix
Tekst: Vas-Ravens Felix tok hjem seieren i Unghund Grand Prix.
Forus Open
Ved unghundenes høystatusprøve på lavland hadde vi to pointere i finalen, dette var:
Sh Redpoint Bianca (S H Whitney – Vas-Ravens Yukon) til Svein Magne Haraldsen og
Setpoint’s Uma T (Setpoints Buddy – Setpoints Ibis) med eier Frank Ådne Pedersen
Dessverre ble ingen av pointerne plassert i finalen.
Norske pointere utenlands
I VM hadde Norge tre pointere på laget, dette var Setpoints Buddy (Wind Dancer Albin av Vor-Point – Setpoints Tira), eier Hans Simensen, Rushlight Asco (s.o), Kjell Enberget og Østagløttens Hugå (Drevjans Buck – Tolga) til Tom Hardeland.
De fikk vist seg frem fra en meget god side søksmessig, men var ikke optimalt heldige totalt sett. Norge ble uplassert.
Avl og helse
I år har det vært flere tilbakemeldinger fra oppdrettere som sitter igjen med store deler av leveringsklare kull. Fortrinnsvis gjelder dette hannhunder.
Det kan virke som om det etter forholdsvis gode år har blitt noe høy produksjon av valper.
Og at markedet nå reagerer på dette.
Sannsynligvis begynte dette allerede i fjor, da vi kun hadde 203 registreringer, hele 119 registreringer mindre enn året før. De fire foregående år var snittet 283 registreringer.
Tallet for 2007 (203) skyldes trolig at mange ikke fikk salg på alle valper, og dermed ikke registrerte disse før i 2008. Hele ni kull født før 25/6 -07, ble ikke registrert før i 2008. Da får vi et tall på 301 registreringer pr. 8/12- 2008 (minus to fra 2004/2006).
Årsakene til svingningene er nok sammensatte, men vi finner det rimelig å anta at dette kan være en årsak.
Pointerregistreringer fra 2000 – 2008 viser store opp/nedsvingninger år for år, med ett unntak da 2002/2003 var to stabile år som ga et oppsving over tre år, med ett plutselig fall på 61 registreringer. Svingningene har vært spesielt store de siste årene.
Av de 46 tispene som hadde fått sine kull registrert i 2008 (og da ser vi bort i fra to registreringer fra kull med en valp, som stammer fra henholdsvis 2004 og 2006) var 35 jaktpremierte. 25 med 1.AK eller bedre!
På disse 46 tisper ble det brukt 39 forskjellige hannhunder, av disse var 7 totalt upremierte.
26 hannhunder hadde VK premie!
Det var 3 kull uten jaktpremierte foreldre, og 13 kull hvor bare den ene av foreldrene var jaktpremiert.
To kull var fra nedfrossen sæd etter Likkos Arras og Urlo del Vento.
Snittet i et pointerkull ligger for 2008 på ca. 6,5 valp pr. kull.
16 importer er registrerte i 2008, 14 av disse er knyttet opp mot Norden, mens 2 er hentet fra kontinentet.
Ca. 75 % av tispene registrert brukt i avl i 2008 var jaktpremierte, i 2007 var dette tallet ca. 87 %. Altså en nedgang innenfor denne periode!
Mest populære hannhunder i avl denne periode har tre paringer (Black Luckys Rapp og Grimasteggens Lucifer).
Fire hannhunder er brukt to ganger (på norskregistrerte kull).
Vi vil henstille til hannhundeiere, samt oppdrettere om å pare på dokumenterte individ.
På generelt grunnlag ønsker avlsrådet at man stiller på jaktprøve for å fremvise sin hund, før den settes i avl.
3.UK bør være et overkommelig mål for en eventuell avlshund, selv om dette i dag ikke er et krav!
Flere av de upremierte foreldre i 2008, var ikke fremvist på prøve.
Hvorfor?
Er ikke hunden dresserbar, går den for stort, for smått, henger den?
Er det da mulig at den heller ikke burde vært aktuell for avl?
Som nevnt mange ganger før, er pointeren en gjennomført sunn rase med et sterk jaktlig grunnlag. Noe oppdretterne fra det tidlige forrige århundret samarbeidet om å forsterke.
I dag har vi flere parameter som vil kunne være et verktøy i måling av egenskaper og helse.
La oss ikke gå inn i noen søvnmodus, og tro at pointerrasen er helt uangripelig.
Bredden i avl må ha en viss fokus, samtidig som kvaliteten ikke må forringes.
Vi håper og tror at 2009 vil ha enda flere kull etter dokumenterte foreldre.
Antall premier fordelt på antall pointere i 2008 fordelte seg slik:
83 pointere tok 151 UK premier
50 pointere tok 67 1.UK
49 pointere tok 64 2.UK
17 pointere tok 21 3.UK
126 pointere tok 208 AK premier.
52 pointere tok 58 1.AK (herav 12 på skog)
71 pointere tok 108 2.AK (herav 14 på skog)
29 pointere tok 38 3.AK (herav 3 på skog)
64 pointere tok 157 VK premier
37 pointere tok 55 1.VK
23 pointere tok 36 2.VK
26 pointere tok 36 3.VK
11 pointere tok 13 4.VK
13 pointere tok 14 5.VK
4 pointere tok 4 6.VK
4xCacit, 3xRes.Cacit, 29xCK (5×2.VK), 12×1.VK finale
Tar man tallene for fjoråret til sammenligning, vil vi bl.a. se at 56 pointer tok hele 68 x 1.AK i 2007.
Legger man til grunn at det var hele 23 x 1.AK skog medregnet, vil man se at antall 1.AK i konkurranse med makker har økt for 2008. Det var 45 i 2007, og 47 for 2008.
Det er en markant nedgang i skogsfuglepremier, noe som kanskje gjenspeiler skogsfuglebestanden i år.
Premier fra norskeide hunder med premie i Norge og Norden forøvrig, samt (utenlandske) NPK medlemmers premieringer i Norge er grunnlaget. Tallene er beregnet manuelt, feil kan derfor forekomme. Enkelte tall er (p.g.a. bl.a. manusfrist) fra november.
Kilder: NPKs database, Dogweb, private nettsted.
Avlsindeksene
På vårparten 2008 mottok avlsrådet avlsindekser for våre pointere. Dette er et resultat av raseklubbenes samarbeidsprosjekt. Norsk Pointerklubb valgte i samarbeid med NGK, NISK, NVK, NMLK, NBK og NWK å utarbeide disse indeksene. Det ble bestemt å beregne indekser for jaktlyst, viltfinnerevne og HD. Norsk Pointerklub valgte i tillegg å få utarbeide indeks for fart og samarbeid. Nytten av indeks for fart og samarbeid vil bli vurdert før utregning av oppdaterte indekser etter høsten 2008.
Uansett så representerer disse indeksene en ny ”informasjonskanal” som oppdrettere og andre kan benytte. Avlsrådet valgte å offentliggjøre en kombinasjon av indeksene. Disse finnes på Norsk Pointerklubs hjemmeside under ”Nyheter fra avlsrådet”.
Indeksen som vi har kalt ”Avlsindeks” ramser opp de 250 første hundene når en ser på snitt av følgende egenskaper: jaktlyst, viltfinnerevne, fart og HD. Indeks for samarbeid vises også i tabellen men er ikke tatt med ved beregning av snittet.
Indeksen vi har kalt ”Jaktindeks” ramser opp de 250 første hundene når en ser på snitt av egenskapene: jaktlyst og viltfinnerevne. Indekser for fart, HD og samarbeid vises også i tabellen men er ikke tatt med ved beregning av snittet.
Hva er avlsindekser?
Avlsindekser er et statistisk anslag på hvor godt en hund avler. Det er viktig å merke seg at
indeksene ikke er tall på hvor god hundens egenprestasjon er, men at de faktisk sier noe om
hundens egenskaper som avlshund, altså dens evne til å gi gode/dårlige gener videre til sitt
avkom. Dette betyr at en hund som oppfattes som en meget god jakthund/prøvehund godt kan
ha middelmådige avlsindekser for jaktrelaterte egenskaper, hvis den har avkom eller
slektninger som har prestert dårlig.
Hvordan beregnes avlsindeksene?
Avlsindeksene er beregnet ved hjelp av en matematisk modell. I modellen inkluderes all
tilgjengelig informasjon fra NKKs database DogWeb, bl.a. slektskap (stamtavle),
jaktprøveresultater og HD-resultater. Målet med en slik modell er å skille de genetiske effekter fra miljøeffekter. Den genetiske effekten er verdien av hundens gener. Disse har betydning både for hundens egne prestasjoner, og for avkommets prestasjoner.
Miljøeffekter er alle typer innvirkninger fra miljøet, og disse har ingen betydning for avkommets prestasjoner.
Enkelte miljøeffekter kan være permanente, som f.eks. eier, oppvekst, trening og varige skader, mens andre er tilfeldige, som f.eks. fuglebestand, vind, føreforhold og dommere ved hver enkelt prøve.
For jaktegenskaper vil miljøet ha større effekt enn den genetiske effekten, med tanke på
hundens egenprestasjon, både på enkeltprøver og på gjennomsnitt over flere prøver
(permanente miljøeffekter vil være der hele tiden). For å gi en så sikker indeks som mulig
inkluderes, genetisk effekt, permanente miljøeffekter og tilfeldige miljøeffekter i modellen.
Hvilken informasjon ligger bak indeksene?
Ved beregningen vil jaktprøvedata og HD-data fra hunden selv, samt alle hundens slektninger
(hele stamtavlen) automatisk tas med som bakgrunnsinformasjon for den unike hunds indeks.
Det vil si at hele slekten bidrar til hver enkelt hunds indeks.
Slektningenes betydning vektlegges forskjellig ut i fra hvor nært beslektet de er med hunden.
Eget avkom, foreldre og søsken bidrar mest. Mer perifere slektninger bidrar i mindre grad.
Et kull med valper vil ha en indeks fra den dagen de fødes. Før man har informasjon om valpenes egne resultater, vil den foreløpige indeksen deres være bestemt av slektningenes prestasjoner. Og vil dermed være tilnærmet lik et gjennomsnitt av foreldrenes avlsverdi, siden de er nærmest beslektet med valpene. Etter hvert som valpene vokser opp og får egne resultater (HD avlesning, jaktprøvestarter) vil disse påvirke indeksen i negativ eller positiv retning, alt etter hvor godt de presterer. En indeks som er basert utelukkende på informasjon fra slektninger, vil være mindre sikker enn en indeks basert på både egne og/eller avkoms prestasjoner.
De sikreste indeksene vil man derfor få på hunder med mange egne, søskens og avkoms resultater.
Importerte hunder uten avkom, eller egne resultater, vil ha de mest usikre indeksene.
Grunnen til dette er at man mangler stamtavleinformasjon bakover i tid, og mangler
resultater på både slektninger, og hunden selv.
Importene vil imidlertid kunne få brukbare indekser dersom de etter hvert får egne og avkoms resultater å bygge på.
Det er også viktig å merke seg at hunder ikke stilt på prøve (eller med lik premiehistorie) fra samme kull, kan ha forskjellig indeks.
Når det gjelder HD så vil hunder med A-hofter ha bedre indeks enn hunder med B-hofter. Hunder med C, D og E vil ha dårligere indekser enn disse igjen.
I tillegg vil indeksen til hunder med avkom forbedre eller forverre seg, alt etter hvilken HD-status avkommene får.
Hvilke indekser beregnes?
Det beregnes per dags dato avlsindekser for jaktlyst, viltfinnerevne, fart, samarbeid og HD.
Jaktlyst, fart og samarbeid:
Det beregnes en gjennomsnittelig jaktlyst for hundens totale antall starter. Beregningen er
basert på tallkarakterer fra jaktprøveskjemaet.
Viltfinnerevne:
Det beregnes et gjennomsnittelig antall stander for hundens totale antall starter. Beregningen
er basert på stander registrert på jaktprøveskjemaet.
HD:
Hunden registreres med HD lik 0 (A), 1 (B), 2 (C), 3 (D) eller 4 (E).
Når beregningene for jaktlyst, vilfinnerevne, fart, samarbeid og HD er gjort for alle hunder vil tallene tilpasses en skala der 100 er satt som rasens gjennomsnitt for siste generasjon hunder.
Rasens gjennomsnitt
En rase har en gjennomsnittsverdi (et rasemiddel) for hver enkelt egenskap, og individuelle dyr avviker mer eller mindre fra dette gjennomsnittet.
Varians er et mål på enkeltindividers avvik fra rasegjennomsnittet. Målet vårt er å endre rasegjennomsnittet i ønsket retning, og variansen er drivkraften vi utnytter i denne prosessen. En individuell hunds avlsindeks blir dermed vurdert ut i fra rasens gjennomsnitt. Gjennomsnittet for rasen i siste generasjon blir alltid satt til 100, hvilket betyr at hunder med en indeks over 100 er bedre, og hunder med en indeks under 100 er dårligere enn gjennomsnittet av rasen. For å få en avlsmessig fremgang i rasen bør samlet avlsindeks på hannhund og tispe ved en eventuell parring være over 200.
Da forventer man at valpene vil bli bedre enn rasens gjennomsnitt, og man vil få en avlsmessig fremgang for rasen over tid.
Dette betyr også at det går an å bruke hunder med ”dårlig” indeks i avl, hvis man finner en partner med meget god indeks, men dette vil naturligvis kunne bremse fremgangen i rasen.
Desto høyere indeks til begge foreldrene, jo bedre forventet avlsresultat.
Beregning av rasens gjennomsnitt
I NKKs database ligger det jaktprøveresultater helt fra 1994 og frem til i dag.
Ved beregning av rasens gjennomsnitt tok vi utgangspunkt i at pointeren har hatt en avlsmessig fremgang siden 1994, de eldste hundene i populasjonen vil derfor være ”dårligere” enn dagens hunder.
For å beregne et rasegjennomsnitt som ligger så tett opptil dagens reelle rasegjennomsnitt som mulig, har man kun benyttet data fra hunder født i 2003 eller senere i beregningen av gjennomsnittet. Dette fører til at ca. 2/3 av alle hunder ligger under 100 i avlsindeks på de enkelte egenskapene, noe som er et sikkert bevis på at vi faktisk har hatt en avlsmessig fremgang. Her gir vi et eksempel med jaktlyst (ikke reelle tall): Anta at gjennomsnittlig jaktlyst for rasen over hele perioden er 4,5, mens gjennomsnittelig jaktlyst for hunder født i 2003 og senere er 4,7. Vi velger da 4,7 som populasjonens gjennomsnitt, hvilket betyr at hunder får indekser over eller under 100, avhengig av om deres genetiske nivå for jaktlyst er over/under 4,7 (rasens gjennomsnitt i dag).
Hvorfor har man valgt jaktlyst, fart, samarbeid, viltfinnerevne og HD?
Jaktlyst, fart og samarbeid:
Når vi startet opp arbeidet med avlsindeksene tok vi utgangspunkt i jaktprøvekarakterene. Det
viste seg etter hvert at egenskapene jaktlyst, fart og stil har en sammenheng (korrelasjon) på
over 95 %, det vil si at det er stort sett de samme genene som styrer de ulike avlsindeksene.
Dette kan skyldes at dommerne ikke helt klarer å skille disse egenskapene når de setter
tallkarakterene på kritikkskjemaet. En hund som får toppkarakter på jaktlyst, får som oftest
også gode karakterer på fart og stil. NPK valgte allikevel å ta med fart i første omgang.
Selvstendighet, søksbredde, reviering og samarbeid: Disse egenskapene viste seg også å ha en
sterk sammenheng med jaktlyst, selv om den ikke var så høy som for fart og stil.
Egenskapene søksbredde, reviering og samarbeid er noe problematiske i og med at høyeste tallkarakter ikke er best. Dette betyr at hunder med høye indekser ikke vil være de beste å bruke i avl.
Hvilke egenskaper som vil være hensiktsmessig å bruke videre, vil bli tatt opp til vurdering før neste oppdatering av indeksene.
Viltfinnerevne:
Det har vært en del diskusjoner klubbene i mellom på hvordan viltfinnerevne skal beregnes.
Vi kom opp med tre alternativer
a) Viltfinnerevne som beregnes som gjennomsnittelig antall stander pr. prøve.
b) Viltfinnerevne som beregner egne stander i forhold til makkers stander.
c) Viltfinnerevne som beregner egne stander i forhold til egne støkk, makkers stander og
makkers støkk.
Det ble gjort beregninger på alle tre varianter, og den som viste størst arvelighet var:
a) Viltfinnerevne som beregnes som gjennomsnittelig antall stander per prøve.
b) var nest best, men her vil virkningen av god/dårlig makker ha for stor betydning.
Som et eksempel kan nevnes at en hund som i løpet av en prøvedag er registrert med en stand og makker ingen, vil komme vesentlig bedre ut av det enn en hund som har to stander og makker en. Valget falt derfor på alternativ A.
Prøveform
Dagens avlsindekser inkluderer kun starter på høyfjell og lavland. Grunnen til at
skogsfugleprøvene ikke er inkludert i første runde, er mangel på konkurranse fra makker.
Oppdateringer
De avlsindeksene som presenteres her er basert på rådata fra NKK som er tatt ut høsten
2007. Dataene vil oppdateres etter hver prøvesesong (høst og vinter). Første oppdatering vil
være etter høstsesongen 2008. Nye indekser forventes da våren 2009.
Oppdeling i klasser
Dagens avlsindekser inkluderer alle klasser (både UK, AK og VK samlet). Vi har allerede
diskutert en oppdeling for de enkelte klasser, både fordi konkurransen skjerpes betraktelig fra
UK til AK, og fra AK til VK, og fordi VK-hunder som regel har betydelig kortere slipptid enn
kvalitetsklassene, og dermed mindre tid til å finne fugl.
Faktorer som kan påvirke indeksene på en uriktig måte
Start av unge hunder: Hunder som startes før de har ”våknet”, eller hunder som har liten
erfaring fra fjellet, er ofte umodne i forhold til jaktlyst og vilfinnerevne. Dette resulterer ofte i
dårligere resultater på prøver enn hundens potensial tilsier, og vil gi en ”falsk” dårlig indeks.
Dårlig dressur vil ikke ha den samme innvirkningen, siden man kun tar hensyn til stander og
ikke premiering. Det bør vurderes om man skal inkludere en indeks for premiering etter
hvert, slik at man får en viss føling med dresserbarheten til hundene. Tomstander og støkk vil
også være mulig å inkludere. Reis ble forsøkt inkludert, men fungerer ikke. Grunnen til dette
er at man ikke registrerer reis ved hvert fuglearbeid, og at dette ikke er styrt av hunden selv.
Feilregistreringer: Feilregistreringer gjøres av dommere som glemmer å føre opp for
eksempel stander, reis eller tallkarakterer. Feilregistreringer gjøres også av arrangører i form
av punchefeil når kritikkskjemaene registreres i DogWeb. Dette er et problem vi ikke kommer
utenom. Men skolering av dommere rundt hva registreringene på kritikkskjemaene faktisk
brukes til i praktisk avlsarbeid, er en mulig løsning for å redusere noen av feilene.
Feilregistreringer vil ha større betydning for hunder med få prøvestarter, enn de med mange.
Hvordan er avlsindeksene tenkt brukt?
Mange er redde for ”data-avl” og at man skal miste de kvalitetene som ligger bak det å kunne
”tefte/plukke ut” en god avlshundhund. Avlsindeksene er ikke tenkt å erstatte den avl som vi har bedrevet frem til i dag, men er ment som et viktig supplement til denne.
Avlen bør foregå i samme spor som før, ved å forsterke ønskelige egenskaper og dermed
forbedre både rasen som helhet, samt det enkelte individ. For å oppnå dette er man fortsatt
avhengig av at oppdrettere ser potensielle avlshunder i aksjon i fjellet, og at det tas hensyn til
både eksteriør, helse og gemytt. Men kanskje kan noe av magefølelsen erstattes av konkrete
tall. En menneskelig hjerne er ikke laget for å holde styr på all denne informasjonen som er
tilgjengelig i DogWeb. Langt vanskeligere blir det å holde styr på forhold som ikke har med
hundens gener å gjøre. Permanente og tilfeldige miljøeffekter gjør at sjansen for feilvurderinger kan blir store. Avlsindeksene er laget etter en matematisk modell som klarer å behandle enorme mengder data, samtidig som det tas hensyn til miljøeffekter. Håpet er at avlsindeksene etter hvert kan bli et viktig supplement for oppdrettere i å plukke ut potensielle avlsdyr.
Oppsummering
Norsk Pointerklubb har i samarbeid med 6 andre raseklubber for stående fuglehunder
(NGK, NISK, NVK, NMLK, NBK, NWK) fått utarbeidet avlsindekser på jaktlyst,
viltfinnerevne, fart, samarbeid og HD. Avlsindeksene er statistiske anslag på hvor godt en hund vil komme til å avle, og de beregnes ved hjelp av data fra DogWeb (stamtavle, jaktprøveresultater, HD-resultater).
Dagens avl utnytter ikke fullt ut den enorme mengden data som det brukes store
ressurser på å samle inn. Avlsarbeid på andre husdyr har vist at denne typen informasjon satt i
system, gir stor reell fremgang i praktisk avl. Raseklubbenes samarbeidsprosjekt har gjort det
mulig å realisere dette, også på fuglehunder. Avlsrådet i Norsk Pointerklubb håper derfor at
klubbens oppdrettere og hundeeiere tar imot avlsindeksene med et åpent sinn, og med en liten
porsjon nysgjerrighet. Brukt på riktig måte vil avlsindeksene være et nyttig verktøy både for
den enkelte oppdretter og for klubbens avlsarbeid, dette vil på sikt føre til videre avlsmessig
fremgang.
Tildelninger
Anders Wassbergs oppdretterpris
Årets oppdrett ble kennel Sildrebekken med kombinasjonen
Vestfjorddalens Black Luck – Black Luckys Luna.
Innehavere er Stein Rismyhr og Harald Jan Edvinsen.
Se egen presentasjon.
Agnes Delphins oppdretterpris
Denne ble tildelt kennel Bjønroas ved Rolf Bjørnarheim og Birgit Ording for utmerket oppdrett over tid.
Se egen presentasjon.
Kennel Oksbys vandrepokal
Tilfaller NJCh Westpoints Emil og eier Øystein Johnsen.
Se egen presentasjon.
Statutter for disse æresprisene kan sees i årboka for 2007, eller på pointer.no.
Årets Pointer 2008.
Årets pointer er kåret etter JCh poeng, vinner for 2008 er:
Juvel-En A av Vor-Point (NJCh Setpoints A-Cop – Farha Diba av Vor-Point) med eier og oppdretter Aslak Digernes.
Se egen presentasjon.
Årets Ungpointer 2008.
Årets ungpointer er kåret etter pointercupen, vinner for 2008 er:
Heinådalens Ask (NJUCh Westpoints Emil – Ørntuas C. Rypa) eier Sølvi Aspenes.
Oppdretter: Lars Ketil Lysberg.
Se egen presentasjon
Til slutt
2008 ble kanskje ikke et like stort jubelår som 2007, men vi har meget å glede oss over.
Vi vant NM vinter, Unghund Grand Prix og historiens første NM lag lavland.
I tillegg kapret vi fjerdeplassen i Norsk Derby og femteplass NM høyfjell.
Fantastiske resultater av en liten, men ”stor” fuglehundrase!
Og tro ikke noe annet enn at vi var best også i år!
På ærverdige Hjerkinn har NPK fått ”sin plass” som et kulturelt og historisk innslag.
En meget flott utstilling av pokaler m. m, møter gjester og losjerende i lobbyen.
Dette lyser opp Hjerkinn fjellstue ytterligere.
NPK og pointeren har vært et tradisjonsrikt innslag på Hjerkinn siden fuglehundsporten gjorde sin entré på ”Norges tak”, la oss håpe at pointeren også i fortsettelsen setter historiske avtrykk ”inntil Dovre faller”.
Vi ønsker alle pointerentusiaster en god og innholdsrik 2009 sesong, og takker for en fremdragende innsats i 2008!
NPK avlsrådet /v
Arnfinn, Leif Jan og Snorre
