Nye indekser 1 halvår 2017 er nå publisert.
Indekslista er basert på data innlagt i NKK’s dogweb per 5. juni 2017. De aller fleste prøveresultatene fra vinteren 2017 skal da være med i beregningen.
For å komme med på denne lista må hunden ha startet minst 3 ganger på jaktprøve i Norge og ha over 100,5 i jaktlystindeks eller viltfinnerindeks. Lista er sortert
etter reg.nr. Dette er hunder som man forventer har potensiale til å gi avkom over gjennomsnittet når det gjelder jaktlyst og/eller viltfinnerevne. Indeksene baseres
på resultater fra hunden selv og dens slektninger og sier mer om hundens potensielle avlsprestasjon på området jaktlyst og viltfinnerevne enn hundens
egenprestasjon på prøver. Indeksene for jaktlyst og viltfinnerevne er kun basert på kritikkskjemaer fra jaktprøver i Norge. Sikkerheten rundt tallene til hunder etter
utenlandske foreldre er derfor dårligere enn for de med norske foreldre. Indeksene blir sikrere jo flere prøvestarter hundene og nære slektninger, særlig avkom, har.
Lista er ment som et supplement til oppdrettere ved valg av avlsdyr. Det vises forøvrig til generell info om indekser i tidligere utgaver av årboka samt på nett.
PS! Datagrunnlaget har endret seg en del, både på grunnlag av nye data, og fordi registreringsår er byttet ut med fødselsår i modellene. Det kreves derfor at hundene har en registert fødselsdato i stedet for registreringsdato. Dette kan også gjøre at datagrunnlaget endres noe (ofte i retning at mer data kommer med). Arvegrader øker, vi får flere data med, og hundene får større spredning i avlsverdier (før de standardiseres). Videre blir også standardiseringen annerledes (mer rett) fordi det nå er basert på fødselsår i stedet for registreringsår.
Nivået på det som skal være siste generasjon ser nå bedre ut, mens eldre dyr ser systematisk dårligere ut i de fleste raser. Dette tyder på at en faktisk avler i rett retning.
Man må imidlertid være klar over at indeksene nå kan endre seg mer enn vi er vant til, blant annet fordi mye nye data er kommet til (får nå en logisk alder), korreksjon for alder i modellen er mer rett og standardiseringen er endret til å sette 100 basert på de som er født (ikke bare registert) de siste år.
Dersom det dreier seg om en rase med veldig lite HD, så er egentlig skalaen for rasen veldig «trang», dvs at et indekspoeng betyr relativt lite. Dette fordi siste generasjon skal ligge på 100+/- 10, og for en rase med lite HD (dvs. lite variasjon) skal det da lite til for at indeksen endres (men et indekspoeng har der mindre relativ betydning). Dersom den naturlige skalaen er liten vil selv små endringer kunne se store ut. Slike endringer kan skje dersom det dukker opp noen få avkom med dårlig HD score (da hunden plutselig skiller seg ut fra den store massen som kun har A-hofter, og da vil selv B-hofter fremstå som dårlig). HD indeksen virker altså best i raser der det er relativt mye HD. Dersom HD nivået er veldig bra kan en altså tenke seg at en kan vektlegge andre ting mer.
Indekslista i excel-format med mulighet for selektering og sortering kan fås ved henvendelse til avlsraadet@pointer.no
Indekser for enkelthunder som ikke står på den publiserte listen, kan også fås ved henvendelse til samme e-post.
Indeksen lastes ned her som pdf
