Medlemsmøtet ble holdt den 15. oktober 2014.
De frammøtte ga CHRISTER WALLERBY sin hyllest ved stående applaus.
Oslo og Akershus gruppen spanderte også marsipan/valnøtt kake til ære for Christer.
Temaet på møtet var PUTT POINTEREN PÅ PALLEN.
I utgangspunktet pekte DR på at det er over 200 pointere registrert i distriktet.
Av disse har ca. 18-20 hunder oppnådd 1.AK eller 1.UK eller en VK premiering så langt i år.
Tallene er omtrent de samme i 2013.
Vi vet at langt fra alle medlemmer går på jaktprøver, men synes likevel det er få pointere i O/A som oppnår høyeste premiegrad. Det er også påtagelig at det, stort sett, er de samme førerene som går igjen – år etter år.
Det er også ofte svært få pointere som starter på de forskjellige prøvene, sammenliknet med flere andre raser.
Det virker også som om det er flere pointere fra O/A på lavlandsprøver enn på høyfjell høst.
HVA ER GALT?
HVORFOR BLIR IKKE FLERE POINTERE PREMIERT?
Er hundene (hundematerialet) for dårlig? Sett i forhold til flere av de andre rasene?
Er vi for dårlige til å dressere?
Er vi for dårlige til å føre på prøver?
Stiller ikke medlemmene på prøver?
Er det stang ut? Uflaks?
Selv om Pointerlaget vant NM Lavland Lag (for tredje år på rad) og pointeren gikk til tops i NM Lavland, er det også en sannhet at det var 6 IS i finalen NM Høyfjell.
Dette var utgangspunktet for våre foredragsholdere,
Det var omtrent 45 medlemmer til stede.
Først ut var Gjermund Aas, som pekte på trening og dressur av pointer (eller hund generelt) på/til skogsfugljakt, men også høyfjell.
Han poengterte at han aldri slapp mer enn en hund av gangen, da de ellers kunne konkurrere i fart, dybde og bredde, og jakte seg ut av terrenget. Han mente også at hvis to eller flere hunder (egene) var ute i søk samtidig, var faren stor for at de eldste dro med seg de yngste, og de(n) yngste kunne forsvinne. Skulle en unghund miste kontakten med sin fører, kunne det være lurt og gjemme seg, slik at unghunden når den kom tilbake ble engstelig da fører/eier var borte. Gjennom dette trikset, lærte unghunden ofte raskere at den skulle holde bedre kontakt med sin fører.
Han mente det var nødvendig å “prege” valpen så tidlig som mulig, for å få et optimalt resultat med dressuren.
Gjermund pekte på at pointeren, selv en stor gåer, brukte sitt nedarvede jaktvett og modererte seg i skogen. Han mente at vi burde bli betydelig bedre til å dressere våre hunder før vi tok de med i terrenget.
Christer Wallerby mente at hundene i dag, var minst like gode som tidligere. Men at fugletomme terreng i fjellet, lite fellt fugl og fuglearbeid generelt, bidro til at vårt gode hundemateriell ikke fikk erfaring nok. Slik at vi “tapte” i forhold til de som bor og trener lengre nord, hvor fuglebestanden er bedre.
Han pekte på at pointeren, fra starten av, er/var en lavlandshund. Men at dens gode egenskaper ville fungere like godt i fjellet, i skogen og på lavland. Alt kommer an på fører!
Christer mente at vi i klubben bør få tilbake det gode sosiale samarbeidet vi hadde tidligere. Dette både for å få nykommere med, men også for å “overføre” erfaring og kunnskap.
Christer mente også at vi burde bidra til å arrangere flere dressurkurs og gjerne praktiske kurs rettet mot prøvedeltakelse.
Ingun Raastad fortalte om sine erfaringer fra dressur av sin pointer til 1.AK Apport. Hun nevnte spesielt at dette var en ypperlig måte å få apell på hunden, og at det er en fin øvelse å arbeide med på vår/sommer.
Hun informerte kort om apportprøvenes tre elementer; søkapport, vannapport og spor med apport og oppfordret alle til å delta på apport-prøver. Det er viktig å trene flere sammen for å utfordre og motivere hverandre, evt. delta på samlinger og kurs
Hun forklarte om prøvereglementet, og oppfordret alle til å delta på apport-prøver.
Flere av medlemmene deltok ivrig i diskusjoner rundt temaet PUTT POINTEREN PÅ PALLEN. Det ble også stilt en rekke spørsmål til foredragsholderene.
FØLGENDE ACTION PUNKTER BLE NOTERT:
* dressurkurs på vår/sommer i klubbens regi. Kursene må være rimelige, og gruppene bør holdes relativt små.
* kurs i prøvereglement (både for nybegynnere og vidrekommende)
* felt dressur kurs
* instruksjon i apportprøver
* sosiale treff, gjerne med familie, barn
* vi må ta kontakt og snakke med andre pointereiere på prøver. Ta spesielt kontakt med de som står alene under opprop.
* medlemsmøter med gode og interessente temaer.
Ulf
