Norges representanter for Britiske stående fuglehunder 2011:
GS Buskogen Trixi – Thomas Svensen*
P Rushlights Asco – Kjell Enberget
P Hesselhøj Ferrari – Ørjan Nilsen
P Sangernutens Bun-Fuddy – Robert Gill
St.Hubertus damer – Marte Ottesen / ES Hjallabakkens Ruccola
St. Hubertus herrer – Arne Hovde / ES Rotuas Beretta
* ES Fingå Tri – Svein Kvåle – trukket grunnet løpetid
Det viste seg at vi stilte med stødige, gode ekvipasjer i år som taklet uvant terreng og varme på en utmerket måte. Vi hadde i forkant googlet terrengene og var klar over at det var åpen furuskog, men den høye undervegetasjonen kom som en overraskelse.I tillegg lå temperaturen 10 grader over normalen – rundt 25-30 grader i skyggen.
Bjeller på hundene kom godt med i ”bregneskogen”
Plantefelt med furu
De fleste deltagerne ankom mandag 10. oktober. Vi hadde håpet på å kunne organisere trening for hundene denne kvelden men det var dessverre ikke mulig. Som i tidligere år brukte vi Middelhavs Cup (11 og 12/10) som en innkjøring for førere og hunder under det gjeldene regelverket, i.e. ingen utredning; kobling etter stand/støkk/fugl i luften; i dette terrenget å gå med bjelle, etc.
I år deltok 9 nasjoner i Middelhavs Cup. De fleste hadde profesjonelle førere som Beppe Pezzotta, Pierluigi Sorsoli, Stefano Piangiani for å nevne noen. For å kunne konkurrere om en plass på pallen etter første dag måtte to hunder være premiert – dette gjorde både Bun Fuddy og Asco. Begge ble også premiert andre dag. I det endelige oppgjøret måtte man også ha en hund med Excellent – her trådte Asco til igjen. Ferrari og Trixie som ikke ble premiert selv fungerte veldig bra og gjorde slippet tøft for enkelte makkere. Gleden var derfor stor når det Norske laget for britiske stående fuglehunder tok en historisk bronsemedalje foran sterke konkurrenter som Hellas, Serbia, Portugal og Sveits og med storfavoritter som Italia (gull) og Frankrike (sølv). Det var stolte utøvere som sang nasjonalsangen for full hals fra podiet – størst av alt var gleden vi så hos andre.
Fv. Ørjan Nilsen m. Hesselhøj Ferrari, Thomas Nilsen m. Buskogen Trixi, Dominic Coradecci (Leder M.Cup), Kjell Enberget m. Rushlights Asco, Robert Gill m. Sangernutens Bun-Fuddy, Fv bak Elisabeth Kallevig (lagleder britiske) og Kjell Duedahl (FCI rep. Britiske)
F.v. Høytidelig stund – Norge, Frankrike og Italia
Onsdag 13 oktober var det organisert trening for alle lagene. Fugl ble bestilt kvelden i forveien og prisen var Euro 20 pr. stk. Vi ble tildelt et terreng med en kjentmann og skytter for en times trening. Ved å betale noe ekstra fikk vi forhandlet oss frem til en ekstra time og at Arne Hovde kunne felle fuglene for de av deltagerne som ønsket dette. (Her var det bare å fortelle skytter nøyaktig hvor du ville at fuglen skulle falle). Vi har ikke i tidligere år hatt en trening av så høy kvalitet – flotte terreng, sprek fugl og god tid.
Senere på dagen var det presentasjon av alle lagene med tilhørende nasjonalsanger. I år var det 20 nasjoner som deltok. Det er kun 5 nasjoner som greier å stille med representanter til alle lag – britiske, kontinentale, St. Hubertus damer og herrer – blant disse er ”lille” Norge. Vi fikk som alltid mange komplimenter for våre flotte antrekk.
Norges representanter under VM 2011
VM lag og individuelt blir holdt over to dager (14 og 16.10). For å konkurrere om lagplassering må to ekvipasjer være premiert første dag. Tre av våre deltagere hadde ikke fugl i slippet sitt første dag, mens den siste hadde en støkk. Hunden satte seg momentant uten tilrop. Fører sender hunden ut i søk på nytt. Under gjeldende regelverk skulle fører da ha koblet hunden sin og gått tilbake til hoveddommer hvor han og makker bytter side. Det blir mye nytt for våre førere å forholde seg til etter å ha ført hunder her hjemme under andre regler i mange år. Andre dag i VM slo Asco til igjen med et fuglarbeid. Han fikk premiegraden Tres Bon i felten. Senere på ettermiddagen var det vannapport for alle premierte hunder. Asco nølte med å gå ut i vannet og ble hjulpet av fører. Han apporterte anden på en utmerket måte. Dessverre ble Asco trukket en premiegrad pga hjelp fra fører. Senest i 2005 ble en av våre hunder hjulpet ut i vannet av fører uten at dette hadde noen betydning for premiegraden – så dette kom litt overraskende på oss.
Lørdag 15/10 var det St.Hubertus damer og herrer. På hvert av våre lag ble det stilt med en ekvipasje fra de britiske og en fra de kontinentale. På herrelaget hadde vi Arne Hovde med Rotuas Beretta. Under trening på onsdag viser det seg at Beretta ikke fungerer som hun skal. Samtidig er det tydelig at Arne Hovde med sine usedvanlige gode skyteferdigheter vil kunne gå helt til topps med en hund som utfører jobben sin på en korrekt måte. Dette vil også styrke laget. Arne valgte derfor å delta med Hesselhøj Ferrari i stedet. Spenningen var stor når vi sto i utkanten av området Arne jaktet og vi så en fasan falle. Det viser seg etter hvert at hunden har problemer å finne fuglen som har falt på den andre siden av en skogsbilvei i bregner. Ekvipasjen får 10 minutter ekstra for å finne fuglen, men varmen gjør seg dessverre etter hvert gjeldende for hunden. Hoveddommer kom bort til oss når Arne var ferdig bedømt og sa han måtte holde hodet høyt og meddommer banket seg på venstre side av brystet – litt av et kompliment for ekvipasjen. Selv med dette kraftige minuset (hunden fant ikke fuglen) fikk Arne hele 70 poeng. Det er liten tvil om at han kunne hatt en plass på pallen hadde fasanen blitt apportert. På damelaget hadde vi rutinerte Marte Ottesen med Hjallabakkens Ruccola som har sølv- og gullmedalje lag fra tidligere år. I år lykkes hun dessverre ikke. Marte hadde en mulighet på fugl i tett kratt og bommet. De kontinentale lagkameratene lykkes ikke i å felle fugl så det ble ingen premie i år.
Europa Cup (høst) for Engelsksettere:
Det var kun 6 nasjoner som deltok i år. Terrengene lå ca. 20 minutter fra Cazalis og var praktfulle. Det var fortsatt furuskog, men bunnvegetasjonen var stort sett lav røsslyng.
NESK ble for første gang invitert til å stille med en dommer. Vi var takknemlig når Kjell Duedahl takket ja til dette. Han har lang dommererfaring fra de internasjonale prøvene i mange land i Europa og er flytende i de 5 viktigste språkene. Det var en spesielt stor ære når han, siste dag, i tillegg ble bedt om å dømme finalen. Tidene forandrer seg sakte men sikkert til det bedre – dette er første gang jeg har opplevd at det ikke er en italiensk hoveddommer i en finale.
Det var også en formell presentasjon av lagene under Europa Cup med nasjonalsanger, etc.
Vi stilte med kun en ekvipasje i år – Arne Hovde og Rotuas Beretta. Svein Kvåle skulle også ha deltatt med Fingå Tri og Jentefjellets Pet, men valgte å trekke seg grunnet løpetid på Tri. Beretta gikk fantastisk godt første dag, men det var dessverre ikke fugl i slippet. Andre dag ble hun dessverre eliminert ved at hun sekunderte makker på tilrop – dette skal skje naturlig. Hun fikk gå slipptiden ut som makker og hadde da to fugletagninger.
Portugal vant og Frankrike på andre.
VM Resultater – britiske:
Individuelt: Nr. 1 ES Aline de Cazaous / Philippe Rualt, Frankrike
Nr. 2 ES Brandy du Mas D’eyraud / Jerome Monde, Frankrike
Lag: Nr. 1 Frankrike, Nr. 2 Italia
VM St. Hubertus:
Nr. 1 Christine Due, Danmark, Nr. 2 Frankrike, Nr. 3 Sveits
Herrer: Nr. 1 Portugal, Nr. 2 Italia, Nr. 3 Jimmy Johansson, Sverige
Hunder:
Det er viktig å ha hunder som revierer godt og viser høy intensitet.
Terreng:
Terrengene var som vist på bildene. Grunnen var veldig fin, nesten hvit sand. Vanligvis går VM på åpne marker. I Belgia var det også sukkerroer.
Temperatur:
Det var 6-7 grader morgen og kveld, men opp mot 30 grader om dagen. Vi ble fortalt at temperaturen lå nærmere 10 grader over normalen for denne årstiden. Vi passet på å få i hundene mye vann. Før og etter slipp kjølte vi dem ned med kalde håndklær.
Transport:
De fleste fløy med KLM eller Air France fra Oslo via Amsterdam el. Paris til Bordeaux. Innsjekking av hund tok veldig lang tid. KLM tillater to hunder på samme fly så lenge det er samme eier!! Arne og Marte reiste samme dag og begge hadde fått bekreftet at alt var i orden med hund. Når de møter opp på Gardermoen og den ene har sjekket inn tillater de ikke den andre. Marte måtte ta et fly senere på dagen. Hvis man bestilte tidlig lå flybillettene på rundt NKR 2500. Hund ca. NKR 1000 t/r.
Robert Gill reiste med egen bil. Ferge fra Larvik til Hirtshals. Videre gjennom Danmark, Tyskland, Nederland og Belgia inn i Frankrike. De benyttet Gule Sider og GPS. Turen på 235 mil tok ca. 24 timer som var langt mer enn de hadde trodd grunnet veiarbeid, trafikk, etc. Snitthastigheten lå under 110 km/t. Drivstoff ca. NKR 5000, bomavgifter ca NKR 800 og ferge ca. NKR 2000.
Leiebil:
Hvert lag er avhengig av to biler ettersom man deltar på to forskjellige partier hver dag. Vi trengte kun å leie en bil. Vi leide en 9 seter Vivaro som er helt ideell. Det er plass til to hundebur i både bredde og høyde bak. I tillegg er det plass til mange passasjerer. Det er viktig å ha GPS.
Hus:
Vi leide rom i et hus i landlige omgivelser med plass til 30 personer ca. 20 minutter fra prøvesenteret. Lå vakkert til ved en elv.
Våpen:
Kun krav om Europeisk Våpen Pass. Når det gjelder startrevolver, som ikke krever registrering, må man kontakte flyselskapet for å høre hvordan dette skal sendes, i.e. spesial bagasje eller i koffert, etc.
Premier:
Både NPK og NESK har premiehyller på Hjerkinn Fjellstue. Det er vårt ønske at premien fra Middelhavs Cup deles med ”Fuglehund Norge” ved å få en plass der. Dette er en stor pokal m. et flagg + en bjelle. I 2005 fikk det britiske laget bronse under VM i Danmark. FKF har dette fatet og vi ønsker at også det skal få en plass på Hjerkinn. Vi vil lage en innrammet tekst med deltagerne.
Sponsor:
Krokstad/Geir Kjellman – VM trening
FKF – leie av hus til deltagere og lagledere
Dogman kr. 14.000 – støtte til deltagere og lagleder
NESK, NGK, NPK – støtte til deltagere og lagleder
Noen av deltagerne får velferdspermisjon når de deltar i VM – andre må benytte feriedager. Det var flere av oss som jobbet hardt for å få til større sponsoravtaler. Det ser ut til at det er viktig å sette i gang dette arbeidet et år i forkant så selskapene kan få behandlet søknaden og få det inn i budsjettene sine.
EK/-