Noen dager vet man at man har flaks. Følelsen sitter i kroppen, og du vet at alt du gjør vil krones med hell. Jon Ivar Grefsrud hadde det slik sist søndag. Han startet Vakkerdalen’s Birdie 26692/07 (INT NORD Fi UCh Bjønroas Punto – NS INT UCh NJCh Vakkerdalen’s Platina Scott) på lavland i Østfold. Med godfølelsen i kroppen hadde han sagt ved frokosten at om Birdie fant fugl, skulle han ta bilde av standen. Birdie gikk meget godt og etter at timen var passert spurte Jon Ivar dommeren om han hadde sett nok søk nå. Godfølelsen rislet fremdeles nedover ryggen. Dommeren ble litt forbauset, men svarte bekreftende på forespørselen. Han lurte for sin egen del hva hundeføreren skulle gjøre med det. Nå har Jon Ivar startet noen ganger på prøve tidligere og fått et avslappet forhold til det hele. Med en god porsjon humor slengte han ut at da skrudde han på Birdies nese. Med en imaginær fjernkontroll utførte han da den bevegelsen de fleste kjenner i retning av Birdie. 3 sekunder senere kastet Birdie seg i stand. Jon Ivar plukket frem kamera og foreviget standen. På reisingsordre gikk Birdie frem, tok raskt ny stand for den trykkende fasanen. På ordre reiste hun den kontant og var rolig i oppflukt. Pistolen klikket noen ganger før hanen traff en ny patron. Skuddet kom og Birdie flyttet seg 1m frem i sittende stilling. Bevegelsen stoppet. Dommeren ba om utredning som hun utførte erfarent. Apportbevis ble fremlagt, og dommeren skrev en kritikk hvor han beskrev søket som imponerende. Birdie fikk 1.AK med de best mulige tallkarakterer. Nå husker kanskje de fleste hva som skjedde da Birdie fikk 1.UK på Kjær hvor Jon Ivar lå langflat i myra,og på dommerens oppfordring skjøt etter Birdies reis og absolutte ro i oppflukt og skudd. Jeg gleder meg vilt til å skrive om når Birdie får 1.VK. Gratulerer og lykke til videre!