I årboka for 2008 ble det gitt en orientering om avlsindeksene. Denne er gjengitt til fulle her. En må huske at det er gjort noen få endringer siden det første året. De viktigste er:
– vi sluttet med indeks for fart og samarbeid etter det første året.
– det første året ble de 250 første hundene offentliggjort. Etter det ble det bestemt at alle med en avlsindeks (= snitt av jaktlystindeks og viltfinnerindeks) på 105 og over skulle offentliggjøres så sant de var stilt minst 3 ganger på jaktprøve.
Avlsindeksene (fra NPKs årbok 2008)
På vårparten 2008 mottok avlsrådet avlsindekser for våre pointere. Dette er et resultat av raseklubbenes samarbeidsprosjekt. Norsk Pointerklubb valgte i samarbeid med NGK, NISK, NVK, NMLK, NBK og NWK å utarbeide disse indeksene. Det ble bestemt å beregne indekser for jaktlyst, viltfinnerevne og HD. Norsk Pointerklub valgte i tillegg å få utarbeide indeks for fart og samarbeid. Nytten av indeks for fart og samarbeid vil bli vurdert før utregning av oppdaterte indekser etter høsten 2008.
Uansett så representerer disse indeksene en ny ”informasjonskanal” som oppdrettere og andre kan benytte. Avlsrådet valgte å offentliggjøre en kombinasjon av indeksene. Disse finnes på Norsk Pointerklubs hjemmeside under Avlsrådet.
Indeksen som vi har kalt ”Avlsindeks” ramser opp de 250 første hundene når en ser på snitt av følgende egenskaper: jaktlyst, viltfinnerevne, fart og HD. Indeks for samarbeid vises også i tabellen men er ikke tatt med ved beregning av snittet.
Indeksen vi har kalt ”Jaktindeks” ramser opp de 250 første hundene når en ser på snitt av egenskapene: jaktlyst og viltfinnerevne. Indekser for fart, HD og samarbeid vises også i tabellen men er ikke tatt med ved beregning av snittet.
Hva er avlsindekser?
Avlsindekser er et statistisk anslag på hvor godt en hund avler. Det er viktig å merke seg at
indeksene ikke er tall på hvor god hundens egenprestasjon er, men at de faktisk sier noe om
hundens egenskaper som avlshund, altså dens evne til å gi gode/dårlige gener videre til sitt
avkom. Dette betyr at en hund som oppfattes som en meget god jakthund/prøvehund godt kan
ha middelmådige avlsindekser for jaktrelaterte egenskaper, hvis den har avkom eller
slektninger som har prestert dårlig.
Hvordan beregnes avlsindeksene?
Avlsindeksene er beregnet ved hjelp av en matematisk modell. I modellen inkluderes all
tilgjengelig informasjon fra NKKs database DogWeb, bl.a. slektskap (stamtavle),
jaktprøveresultater og HD-resultater. Målet med en slik modell er å skille de genetiske effekter fra miljøeffekter. Den genetiske effekten er verdien av hundens gener. Disse har betydning både for hundens egne prestasjoner, og for avkommets prestasjoner.
Miljøeffekter er alle typer innvirkninger fra miljøet, og disse har ingen betydning for avkommets prestasjoner.
Enkelte miljøeffekter kan være permanente, som f.eks. eier, oppvekst, trening og varige skader, mens andre er tilfeldige, som f.eks. fuglebestand, vind, føreforhold og dommere ved hver enkelt prøve.
For jaktegenskaper vil miljøet ha større effekt enn den genetiske effekten, med tanke på
hundens egenprestasjon, både på enkeltprøver og på gjennomsnitt over flere prøver
(permanente miljøeffekter vil være der hele tiden). For å gi en så sikker indeks som mulig
inkluderes, genetisk effekt, permanente miljøeffekter og tilfeldige miljøeffekter i modellen.
Hvilken informasjon ligger bak indeksene?
Ved beregningen vil jaktprøvedata og HD-data fra hunden selv, samt alle hundens slektninger
(hele stamtavlen) automatisk tas med som bakgrunnsinformasjon for den unike hunds indeks.
Det vil si at hele slekten bidrar til hver enkelt hunds indeks.
Slektningenes betydning vektlegges forskjellig ut i fra hvor nært beslektet de er med hunden.
Eget avkom, foreldre og søsken bidrar mest. Mer perifere slektninger bidrar i mindre grad.
Et kull med valper vil ha en indeks fra den dagen de fødes. Før man har informasjon om valpenes egne resultater, vil den foreløpige indeksen deres være bestemt av slektningenes prestasjoner. Og vil dermed være tilnærmet lik et gjennomsnitt av foreldrenes avlsverdi, siden de er nærmest beslektet med valpene. Etter hvert som valpene vokser opp og får egne resultater (HD avlesning, jaktprøvestarter) vil disse påvirke indeksen i negativ eller positiv retning, alt etter hvor godt de presterer. En indeks som er basert utelukkende på informasjon fra slektninger, vil være mindre sikker enn en indeks basert på både egne og/eller avkoms prestasjoner.
De sikreste indeksene vil man derfor få på hunder med mange egne, søskens og avkoms resultater.
Importerte hunder uten avkom, eller egne resultater, vil ha de mest usikre indeksene.
Grunnen til dette er at man mangler stamtavleinformasjon bakover i tid, og mangler
resultater på både slektninger, og hunden selv.
Importene vil imidlertid kunne få brukbare indekser dersom de etter hvert får egne og avkoms resultater å bygge på.
Det er også viktig å merke seg at hunder ikke stilt på prøve (eller med lik premiehistorie) fra samme kull, kan ha forskjellig indeks.
Når det gjelder HD så vil hunder med A-hofter ha bedre indeks enn hunder med B-hofter. Hunder med C, D og E vil ha dårligere indekser enn disse igjen.
I tillegg vil indeksen til hunder med avkom forbedre eller forverre seg, alt etter hvilken HD-status avkommene får.
Hvilke indekser beregnes?
Det beregnes per dags dato avlsindekser for jaktlyst, viltfinnerevne, fart, samarbeid og HD.
Jaktlyst, fart og samarbeid:
Det beregnes en gjennomsnittelig jaktlyst for hundens totale antall starter. Beregningen er
basert på tallkarakterer fra jaktprøveskjemaet.
Viltfinnerevne:
Det beregnes et gjennomsnittelig antall stander for hundens totale antall starter. Beregningen
er basert på stander registrert på jaktprøveskjemaet.
HD:
Hunden registreres med HD lik 0 (A), 1 (B), 2 (C), 3 (D) eller 4 (E).
Når beregningene for jaktlyst, vilfinnerevne, fart, samarbeid og HD er gjort for alle hunder vil tallene tilpasses en skala der 100 er satt som rasens gjennomsnitt for siste generasjon hunder.
Rasens gjennomsnitt
En rase har en gjennomsnittsverdi (et rasemiddel) for hver enkelt egenskap, og individuelle dyr avviker mer eller mindre fra dette gjennomsnittet.
Varians er et mål på enkeltindividers avvik fra rasegjennomsnittet. Målet vårt er å endre rasegjennomsnittet i ønsket retning, og variansen er drivkraften vi utnytter i denne prosessen. En individuell hunds avlsindeks blir dermed vurdert ut i fra rasens gjennomsnitt. Gjennomsnittet for rasen i siste generasjon blir alltid satt til 100, hvilket betyr at hunder med en indeks over 100 er bedre, og hunder med en indeks under 100 er dårligere enn gjennomsnittet av rasen. For å få en avlsmessig fremgang i rasen bør samlet avlsindeks på hannhund og tispe ved en eventuell parring være over 200.
Da forventer man at valpene vil bli bedre enn rasens gjennomsnitt, og man vil få en avlsmessig fremgang for rasen over tid.
Dette betyr også at det går an å bruke hunder med ”dårlig” indeks i avl, hvis man finner en partner med meget god indeks, men dette vil naturligvis kunne bremse fremgangen i rasen.
Desto høyere indeks til begge foreldrene, jo bedre forventet avlsresultat.
Beregning av rasens gjennomsnitt
I NKKs database ligger det jaktprøveresultater helt fra 1994 og frem til i dag.
Ved beregning av rasens gjennomsnitt tok vi utgangspunkt i at pointeren har hatt en avlsmessig fremgang siden 1994, de eldste hundene i populasjonen vil derfor være ”dårligere” enn dagens hunder.
For å beregne et rasegjennomsnitt som ligger så tett opptil dagens reelle rasegjennomsnitt som mulig, har man kun benyttet data fra hunder født i 2003 eller senere i beregningen av gjennomsnittet. Dette fører til at ca. 2/3 av alle hunder ligger under 100 i avlsindeks på de enkelte egenskapene, noe som er et sikkert bevis på at vi faktisk har hatt en avlsmessig fremgang. Her gir vi et eksempel med jaktlyst (ikke reelle tall): Anta at gjennomsnittlig jaktlyst for rasen over hele perioden er 4,5, mens gjennomsnittelig jaktlyst for hunder født i 2003 og senere er 4,7. Vi velger da 4,7 som populasjonens gjennomsnitt, hvilket betyr at hunder får indekser over eller under 100, avhengig av om deres genetiske nivå for jaktlyst er over/under 4,7 (rasens gjennomsnitt i dag).
Hvorfor har man valgt jaktlyst, fart, samarbeid, viltfinnerevne og HD?
Jaktlyst, fart og samarbeid:
Når vi startet opp arbeidet med avlsindeksene tok vi utgangspunkt i jaktprøvekarakterene. Det
viste seg etter hvert at egenskapene jaktlyst, fart og stil har en sammenheng (korrelasjon) på
over 95 %, det vil si at det er stort sett de samme genene som styrer de ulike avlsindeksene.
Dette kan skyldes at dommerne ikke helt klarer å skille disse egenskapene når de setter
tallkarakterene på kritikkskjemaet. En hund som får toppkarakter på jaktlyst, får som oftest
også gode karakterer på fart og stil. NPK valgte allikevel å ta med fart i første omgang.
Selvstendighet, søksbredde, reviering og samarbeid: Disse egenskapene viste seg også å ha en
sterk sammenheng med jaktlyst, selv om den ikke var så høy som for fart og stil.
Egenskapene søksbredde, reviering og samarbeid er noe problematiske i og med at høyeste tallkarakter ikke er best. Dette betyr at hunder med høye indekser ikke vil være de beste å bruke i avl.
Hvilke egenskaper som vil være hensiktsmessig å bruke videre, vil bli tatt opp til vurdering før neste oppdatering av indeksene.
Viltfinnerevne:
Det har vært en del diskusjoner klubbene I tillegg til a v?re morsomt og enkelt a l?re, har blackjack pa nett en stor fordel over andre kasinospill som rulett: Erfarne spillere har faktisk en stor sjanse for a vinne over huset og «sla» kasinoet. i mellom på hvordan viltfinnerevne skal beregnes.
Vi kom opp med tre alternativer
a) Viltfinnerevne som beregnes som gjennomsnittelig antall stander pr. prøve.
b) Viltfinnerevne som beregner egne stander i forhold til makkers stander.
c) Viltfinnerevne som beregner egne stander i forhold til egne støkk, makkers stander og
makkers støkk.
Det ble gjort beregninger på alle tre varianter, og den som viste størst arvelighet var:
a) Viltfinnerevne som beregnes som gjennomsnittelig antall stander per prøve.
b) var nest best, men her vil virkningen av god/dårlig makker ha for stor betydning.
Som et eksempel kan nevnes at en hund som i løpet av en prøvedag er registrert med en stand og makker ingen, vil komme vesentlig bedre ut av det enn en hund som har to stander og makker en. Valget falt derfor på alternativ A.
Prøveform
Dagens avlsindekser inkluderer kun starter på høyfjell og lavland. Grunnen til at
skogsfugleprøvene ikke er inkludert i første runde, er mangel på konkurranse fra makker.
Oppdateringer
De avlsindeksene som presenteres her er basert på rådata fra NKK som er tatt ut høsten
2007. Dataene vil oppdateres etter hver prøvesesong (høst og vinter). Første oppdatering vil
være etter høstsesongen 2008. Nye indekser forventes da våren 2009.
Oppdeling i klasser
Dagens avlsindekser inkluderer alle klasser (både UK, AK og VK samlet). Vi har allerede
diskutert en oppdeling for de enkelte klasser, både fordi konkurransen skjerpes betraktelig fra
UK til AK, og fra AK til VK, og fordi VK-hunder som regel har betydelig kortere slipptid enn
kvalitetsklassene, og dermed mindre tid til å finne fugl.
Faktorer som kan påvirke indeksene på en uriktig måte
Start av unge hunder: Hunder som startes før de har ”våknet”, eller hunder som har liten
erfaring fra fjellet, er ofte umodne i forhold til jaktlyst og vilfinnerevne. Dette resulterer ofte i
dårligere resultater på prøver enn hundens potensial tilsier, og vil gi en ”falsk” dårlig indeks.
Dårlig dressur vil ikke ha den samme innvirkningen, siden man kun tar hensyn til stander og
ikke premiering. Det bør vurderes om man skal inkludere en indeks for premiering etter
hvert, slik at man får en viss føling med dresserbarheten til hundene. Tomstander og støkk vil
også være mulig å inkludere. Reis ble forsøkt inkludert, men fungerer ikke. Grunnen til dette
er at man ikke registrerer reis ved hvert fuglearbeid, og at dette ikke er styrt av hunden selv.
Feilregistreringer: Feilregistreringer gjøres av dommere som glemmer å føre opp for
eksempel stander, reis eller tallkarakterer. Feilregistreringer gjøres også av arrangører i form
av punchefeil når kritikkskjemaene registreres i DogWeb. Dette er et problem vi ikke kommer
utenom. Men skolering av dommere rundt hva registreringene på kritikkskjemaene faktisk
brukes til i praktisk avlsarbeid, er en mulig løsning for å redusere noen av feilene.
Feilregistreringer vil ha større betydning for hunder med få prøvestarter, enn de med mange.
Hvordan er avlsindeksene tenkt brukt?
Mange er redde for ”data-avl” og at man skal miste de kvalitetene som ligger bak det å kunne
”tefte/plukke ut” en god avlshundhund. Avlsindeksene er ikke tenkt å erstatte den avl som vi har bedrevet frem til i dag, men er ment som et viktig supplement til denne.
Avlen bør foregå i samme spor som før, ved å forsterke ønskelige egenskaper og dermed
forbedre både rasen som helhet, samt det enkelte individ. For å oppnå dette er man fortsatt
avhengig av at oppdrettere ser potensielle avlshunder i aksjon i fjellet, og at det tas hensyn til
både eksteriør, helse og gemytt. Men kanskje kan noe av magefølelsen erstattes av konkrete
tall. En menneskelig hjerne er ikke laget for å holde styr på all denne informasjonen som er
tilgjengelig i DogWeb. Langt vanskeligere blir det å holde styr på forhold som ikke har med
hundens gener å gjøre. Permanente og tilfeldige miljøeffekter gjør at sjansen for feilvurderinger kan blir store. Avlsindeksene er laget etter en matematisk modell som klarer å behandle enorme mengder data, samtidig som det tas hensyn til miljøeffekter. Håpet er at avlsindeksene etter hvert kan bli et viktig supplement for oppdrettere i å plukke ut potensielle avlsdyr.
Oppsummering
Norsk Pointerklubb har i samarbeid med 6 andre raseklubber for stående fuglehunder
(NGK, NISK, NVK, NMLK, NBK, NWK) fått utarbeidet avlsindekser på jaktlyst,
viltfinnerevne, fart, samarbeid og HD. Avlsindeksene er statistiske anslag på hvor godt en hund vil komme til å avle, og de beregnes ved hjelp av data fra DogWeb (stamtavle, jaktprøveresultater, HD-resultater).
Dagens avl utnytter ikke fullt ut den enorme mengden data som det brukes store
ressurser på å samle inn. Avlsarbeid på andre husdyr har vist at denne typen informasjon satt i
system, gir stor reell fremgang i praktisk avl. Raseklubbenes samarbeidsprosjekt har gjort det
mulig å realisere dette, også på fuglehunder. Avlsrådet i Norsk Pointerklubb håper derfor at
klubbens oppdrettere og hundeeiere tar imot avlsindeksene med et åpent sinn, og med en liten
porsjon nysgjerrighet. Brukt på riktig måte vil avlsindeksene være et nyttig verktøy både for
den enkelte oppdretter og for klubbens avlsarbeid, dette vil på sikt føre til videre avlsmessig
fremgang.